Kledningskalkulator

Metode

Hvordan regner kalkulatoren?

01

Hva kalkulatoren faktisk beregner

Verktøyet lager et tidlig mengdeanslag for like, rektangulære veggfelt med stående kledning. Bruttoarealet reduseres med åpninger, og nettoarealet deles på en effektiv modul som du henter fra valgt produkt og oppsett. Resultatet rundes til hele lagerbord for hvert lag. Kostnadsdelen bruker bare prisene og tilbudssummene du selv skriver inn.

Dette er ikke en fasadeprosjektering, bestillingsordre eller tilstandsvurdering. Kalkulatoren velger ikke treslag, profil, dimensjon, behandling, lekting, innfesting eller konstruksjonsoppbygging. Den vet heller ikke om eksisterende vegg kan beholdes. Bruk resultatet som et kontrollbart budsjettgrunnlag før et feltvis oppsett og en faglig vurdering.

02

To konkurrentintensjoner samlet på én side

Søk etter tømmermannskledning handler ofte om antall under- og overbord og hvordan modulvalget slår ut. Søk etter å bytte kledning handler gjerne om materialkostnad, riving, tilbehør og arbeid. Begge beslutningene bruker det samme målgrunnlaget, og denne siden samler dem uten å lage to nesten like kalkulatorer med motstridende forutsetninger.

Mengder og kostnader holdes likevel tydelig fra hverandre. Bordantallet følger geometri, modul, lagerlengde og reserve. Budsjettet følger brukerens aktuelle produktpriser og tilbud. Dermed kan samme mengde testes mot flere tilbud uten at verktøyet later som en nasjonal kvadratmeterpris er riktig for sted, tidspunkt, tilgang og veggtilstand.

03

Mål veggfeltene konsekvent

Mål bredde og høyde for den delen som faktisk skal ha ny kledning. Feltet for antall like vegger skal bare brukes når dimensjonene virkelig er like. Gavler, sprang, karnapper og vegger med ulike høyder bør deles og beregnes separat. Lagre råmålene med enhet og identifikasjon, slik at en annen person kan gjenskape arealet.

Vegghøyden er ikke automatisk lik bordlengden. Sokkelavstand, toppavslutning, vannbrett, horisontale delinger og skjøter kan endre kappemålet. Kalkulatoren bruker areal som en tidlig omregning og runder opp mot en oppgitt lagerlengde; den optimerer ikke hvilke kapp som kan flyttes mellom ulike vegger.

04

Trekk fra åpninger med omtanke

Åpningsarealet kan være summen av vinduer, dører og andre flater som sikkert ikke skal kles. Mål hver åpning og dokumenter summen. Rundt åpningene trengs det ofte ekstra tilpasning, beslag, spikerslag og bord med kapp som ikke kan brukes andre steder. Et enkelt arealfratrekk kan derfor undervurdere virkelig bordbehov.

For mange eller uregelmessige åpninger bør hver vegg tegnes med bordlinjer. Ikke trekk fra små åpninger automatisk dersom bordet likevel kjøpes i full lengde og bare kappes lokalt. Kalkulatorens reserve kan gi en generell margin, men erstatter ikke en eksplisitt kapp- og gjenbruksplan.

05

Effektiv modul må komme fra systemet

Effektiv modul er den fasadebredden én gjentakelse dekker. Den er ikke nødvendigvis lik bordets nominelle eller ferdige bredde. Profil, not og fjær, fals, klaring, overlapp og ønsket inndeling kan endre dekningen. Hent verdien fra produktdokumentasjon, leverandørens detalj eller et kontrollert feltoppsett.

Kalkulatoren har bevisst ingen universell standardoverlapp. En tilfeldig centimeterverdi kan påvirke både tetthet, tørking, uttrykk og antall bord. Hvis produsenten oppgir dekning per løpemeter eller kvadratmeter på en annen måte, må du kontrollere om verdien kan omregnes til modul før den brukes her.

06

Ett lag og bord på bord

I modus for ett bordlag beregnes bare underbord. Modusen passer som en generell mengdemodell når én produktgjentakelse bruker ett vertikalt bord. Bord-på-bord-modusen beregner like mange løpemeter i under- og overlaget før hvert lag rundes separat til sin egen lagerlengde. Den beskriver mengde, ikke hvordan bordene skal festes.

Virkelige tømmermannsløsninger kan bruke forskjellige bredder, kvaliteter og lengder i lagene. Hjørner og avslutninger kan kreve flere bord. Dersom det valgte systemet ikke har ett underbord og ett overbord per effektiv modul, skal du ikke bruke bord-på-bord-modusen uten en dokumentert omregning.

07

Lagerlengde og hele bord

Behovet i løpemeter for hvert lag deles på lagerlengden og rundes opp. Dermed blir bestilt lengde normalt høyere enn det teoretiske behovet. Oppgi den lengden du faktisk kan kjøpe, ikke ønsket ferdigmål. Hvis leveransen inneholder blandede lengder, bør du gjøre et eget kappeoppsett eller beregne hver lengdegruppe separat.

Én samlet løpemeterverdi kan ikke bevise at alle vegghøyder kan kappes uten ekstra skjøter. Et lagerbord som er kortere enn nødvendig høyde kan være uegnet selv om total lengde ser tilstrekkelig ut. Kontroller produsentens skjøtedetaljer, ønsket arkitektur og tilgjengelige lengder før bestillingen låses.

08

Velg reserve for den konkrete jobben

Reservefeltet er et scenario, ikke en anbefaling. Behovet påvirkes av sortering, endevedkapp, skader, fukt, vridning, fingerskjøter, åpninger, hjørner, lengdesortiment og muligheten til å gjenbruke kapp. Leverandør eller utførende kan anbefale en prosjekttilpasset margin etter å ha sett tegninger og vareparti.

Reserven legges på løpemeterbehovet før avrunding til hele bord. Pakke- eller buntstørrelser er ikke modellert. Hvis varen bare selges i hele bunter, må bordantallet rundes videre etter leverandørens salgsregel. Avklar også retur, lagring og om restbord bør beholdes til senere reparasjon.

09

Les den levende fasadeskissen

Den første figuren viser en kodebygd fasade med synlige vertikale merker. Ved bord-på-bord veksler merkene mellom under- og overlag; ved ett lag vises én type. Antallet merker reagerer på veggbredde og modul, mens tekstalternativet viser nettoareal, modul, system og beregnede hele bord.

Skissen er bevisst ikke målfast og viser ikke åpninger, hjørner eller faktiske bordbredder. Den gjør det lettere å se hvilken systemmodus som er aktiv og om beregningen er initialisert. Bruk en dimensjonert fasadetegning for estetisk inndeling, symmetri, kantbord og faktiske overlapp.

10

Sammenlign reserve før bestilling

Den andre figuren er en tabell med fem reservescenarioer. Veggareal, modul, system, lagerlengder, bordpriser, tilbehør og arbeid holdes fast. Bare reserveprosenten endres. Tabellen viser underbord, overbord, samlet bestilt lengde og totalbudsjett, slik at sprang ved avrunding til hele bord blir synlige.

Naboscenarioer kan gi samme bordantall fordi begge havner under samme heltallsgrense. Det betyr ikke at kapp er uvesentlig. Tabellen sammenligner matematisk margin; den ser ikke bordenes kvalitet eller om bestemte lengder passer bestemte felt. Velg ikke reserve bare fordi én rad har et pent rundt beløp.

11

Bruk aktuelle produkt- og tilbudspriser

Pris per underbord og overbord skal komme fra den aktuelle varen og lagerlengden. Oppgi kroner per helt bord, inkludert eller ekskludert merverdiavgift på samme basis som de øvrige tallene. Kalkulatoren henter ingen nettpris og kjenner ikke rabatt, frakt, pall, sesong eller regional tilgjengelighet.

Feltet for tilbehør og andre varer kan samle en dokumentert handleliste, mens arbeid, riving og avfall kan være en tilbudssum. Hold postene sporbare. En totalsum uten tilbudsdato, omfang og avgiftsgrunnlag er vanskelig å sammenligne. Oppdater inndata når leverandøren endrer vare, lengde eller pris.

12

Tilbehør må spesifiseres utenfor bordmodellen

Lekter, sløyfer, musebånd, beslag, hjørneløsninger, vannbrett, festemidler, overflatebehandling, stillas, tildekking og frakt kan være vesentlige poster. Kalkulatoren beregner ingen av dem automatisk, fordi mengde og type avhenger av veggoppbygging, klima, produkt og detaljer. Bruk feltet for tilbehør først etter at en egen liste er laget.

Ikke bruk bordarealet som en ukritisk multiplikator for alle varer. Festemiddelavstand og lekting må følge prosjektert løsning og produktdokumentasjon. Beslag følger lengder og detaljer, ikke netto kvadratmeter. Overflatebehandling kan avhenge av antall strøk, ruhet, fabrikkgrunning og behandling av kappflater.

13

Regn arbeid og riving fra et definert omfang

Arbeidsfeltet er en brukeroppgitt sum, ikke kalkulatorens timeestimat. Et tilbud bør beskrive rigg, stillas, demontering, sortering, bortkjøring, underlagsreparasjon, montering, beslag, behandling, opprydding og avgifter. To tilbud kan ha samme totalsum, men svært ulik risiko og leveranse.

Veggtilstand blir ofte synlig først etter åpning. Avklar hvordan råte, fukt, skadedyr, manglende lufting eller skadet vindsperre håndteres, og om en usikkerhetspost eller enhetspriser gjelder. Kalkulatoren kan sammenstille tilbudssummen, men kan ikke forutsi skjulte skader eller avgjøre hvem som bærer risikoen.

14

Fukt, drenering og uttørking styrer detaljene

DiBK krever at fasadekledning, vinduer, dører og installasjoner utformes slik at nedbør som trenger inn kan dreneres bort og fukt kan tørke uten skade. Kledningsmengden sier ingenting om dette er oppfylt. Luftespalte, åpninger, beslag og overganger må prosjekteres som et sammenhengende system.

Ytterveggen skal også håndtere luft- og damptetthet på varm side og en mest mulig dampåpen vindsperre mot et ventilert hulrom der dette er løsningen. Ikke bestill eller monter kledning som om den alene er regnskjermen. Kontroller eksisterende lag og planlagte reparasjoner før veggen lukkes.

15

Brannkrav gjelder hele fasadesystemet

Brannegenskaper kan avhenge av kledning, underlag, hulrom, isolasjon, høyde, avstander, seksjonering og byggets bruk. Kalkulatoren klassifiserer ingen vare og vurderer ikke brannspredning. En materialbetegnelse eller tykkelse er ikke nok til å dokumentere en komplett fasadeløsning.

Bruk produktdokumentasjon og prosjektets brannkonsept. Endringer i hulrom, lekter eller isolasjon kan påvirke mer enn utseendet. Når tiltaket berører brannskille eller andre sikkerhetsfunksjoner, må ansvarlige fagpersoner og eventuell søknadsplikt avklares før utførelse, ikke etter at mengden er bestilt.

16

Etterisolering er et eget byggfysisk tiltak

Bytte av kledning kombineres noen ganger med utvendig etterisolering. Denne kalkulatoren beregner ikke isolasjonstykkelse, U-verdi, kuldebroer, fukttransport, vindavstivning eller energistøtte. Slike valg krever en full veggbeskrivelse og skal ikke utledes fra antall kledningsbord eller en generell kvadratmeterpris.

DiBK beskriver at enkelte arbeider på eksisterende yttervegg kan være unntatt søknad, mens mer omfattende inngrep eller påvirkning av brannskille kan være søknadspliktig. Verktøyet avgjør ikke hvilken kategori prosjektet tilhører. Avklar tiltaket med kommune og kvalifiserte fagpersoner der omfanget er usikkert.

17

Standardeksemplet kan kontrolleres for hånd

To vegger på 8,00 ganger 2,70 meter gir 43,20 kvadratmeter brutto. Når 6,00 kvadratmeter åpninger trekkes fra, står 37,20 kvadratmeter netto igjen. En effektiv modul på 12,5 centimeter gir 297,6 løpemeter per lag før reserve og 333,312 løpemeter med 12 prosent reserve.

Med 4,80 meters lagerlengde rundes hvert lag opp til 70 hele bord. Bord-på-bord gir dermed 140 bord og 672 løpemeter bestilt. Prisene 189 og 219 kroner per bord gir 28 560 kroner i bord. Med 12 000 kroner tilbehør og 65 000 kroner arbeid blir det brukerprisede totalbudsjettet 105 560 kroner.

18

Fra anslag til bestillingsgrunnlag

Lag en fasadetegning med mål, åpninger, hjørner, overganger og bordretning. Merk hvert felt og plasser tilgjengelige lagerlengder. Kontroller deretter effektiv modul, faktisk antall bordlinjer og hvor kapp kan gjenbrukes. Sammenlign feltoppsettet med kalkulatorens løpemeter som en krysskontroll, ikke som eneste grunnlag.

Før bestilling bør produktnavn, profil, behandling, kvalitet, dimensjon, dekkbredde, lengdefordeling, parti, antall og leveringsvilkår dokumenteres. Be leverandør eller utførende kontrollere listen. Oppdater kostnadsfeltene med samme omfang og avgiftsbasis. Lagre beregningen med dato, slik at senere pris- eller prosjektendringer blir synlige.

19

Kontroll ved mottak og under utførelse

Kontroller leveransen mot ordren før montering: profil, dimensjon, lengder, behandling, farge, antall og synlige skader. Oppbevar varene etter leverandørens anvisning og registrer avvik tidlig. Kalkulatoren kan ikke se fuktinnhold, vridning, sprekk, transportskade eller om flere partier har ulikt uttrykk.

Under arbeidet bør mengdeforbruk og kapp følges per vegg. Et stort avvik kan skyldes feil modul, feil mål, uventet sortering eller endret detalj. Ikke skjul avviket ved å endre reserveprosenten i ettertid. Finn årsaken, oppdater tegning og bestillingsgrunnlag, og dokumenter eventuelle godkjente endringer.