Elbillading

Metode

Hvordan regner kalkulatoren?

01

Slik bruker du ladekalkulatoren

Finn brukbar batterikapasitet i bilens dokumentasjon. Den kan være lavere enn brutto kapasitet som brukes i markedsføring. Oppgi startprosent og ønsket stopp. Kalkulatoren krever at målet er høyere enn startnivået. Legg deretter inn ladepunktets og bilens dokumenterte makseffekt for den aktuelle ladetypen; AC- og DC-tak kan være svært forskjellige.

Bruk en gjennomsnittlig effektandel som tar høyde for at maksimal effekt ikke nødvendigvis holdes gjennom hele økten. For hjemmelading kan andelen ofte være høy når effekt er stabil, mens hurtiglading gjerne avtar mot høy batteriprosent. Legg til energipris, fast øktgebyr og eventuell tidspris nøyaktig slik leverandøren beskriver dem.

02

Fra batteriprosent til kilowattimer

Batterienergien beregnes fra prosentpoengene som skal fylles. Et brukbart batteri på 75 kWh fra 20 til 80 prosent trenger 45 kWh inn i batteriet: 75 ganger 0,60. Prosenten er en andel av oppgitt brukbar kapasitet, ikke antall kilowattimer i seg selv. Et større batteri trenger mer energi for samme prosentendring.

Bilens viste prosent og tilgjengelige energi kan avvike litt på grunn av temperatur, buffer, kalibrering og batteristyring. Kalkulatoren bruker en enkel proporsjonal modell. Den estimerer ikke batterihelse eller tilgjengelig buffer. For en konkret kontroll bør du sammenligne flere faktiske økter og målt energi fra ladepunktet.

03

Ladetap skal ikke skjules i strømprisen

Ikke all energi målt ved ladepunktet ender lagret i batteriet. Elektronikk, kabel, temperaturstyring og batteriet selv bruker eller taper energi. Med ti prosent tap må 45 kWh til batteriet deles på 0,90, slik at omtrent 50 kWh hentes fra nettet. Kostnaden beregnes av nettenergien fordi det er den leverandøren måler.

Tap varierer med bil, effekt, temperatur og økt. Standardverdien er et scenario, ikke en universell måling. Hvis ladehistorikken viser 52 kWh fra nettet for omtrent 45 kWh økt batterienergi, er det mer relevant å bruke den observerte forskjellen. Hold energiprisen som kr per målt nett-kWh og juster tap i eget felt.

04

Se energien fra nett til batteri

Den første kodebygde figuren deler nettenergien i energi til batteriet og beregnet tap. Segmentene er synlige fra første visning, har merkede enheter og oppdateres ved hver inndataendring. Tekstalternativet viser kWh, andel og energikostnad, slik at informasjonen ikke avhenger av farge eller grafisk lengde.

Bruk figuren til å avstemme regningen. Batterienergi pluss tap skal være lik energi fra nettet etter avrunding. Hvis tapet blir en uventet stor del, kontroller at prosentfeltet beskriver andel av nettenergien og ikke et påslag på batterienergien. Modellen bruker nettenergi som nevner, slik at 100 prosent aldri er tillatt.

05

Laveste effekttak begrenser økten

En bil som kan ta 11 kW AC lader ikke med 22 kW fra en 22 kW AC-boks; bilen begrenser til 11 kW. Omvendt gir en 7,4 kW installasjon høyst 7,4 kW selv om bilen kan ta mer. Kalkulatoren velger derfor den laveste av ladepunktets og bilens oppgitte effekt før gjennomsnittsandelen brukes.

Makseffekt er heller ikke det samme som gjennomsnitt. Laststyring, nettkapasitet, delt anlegg, batteritemperatur og ladekurve kan redusere effekten. Feltet for gjennomsnittlig effektandel gjør reduksjonen synlig. Bruk observerte data når de finnes, og ikke oppgi hundre prosent bare fordi markedsføringen viser et høyt topptall.

06

Tid er energi delt på gjennomsnittlig effekt

Med 50 kWh fra nettet, 11 kW laveste tak og 90 prosent gjennomsnittlig andel blir snitteffekten 9,9 kW. Beregnet tid er da omtrent 5,05 timer, eller fem timer og tre minutter. Resultatet er matematisk ladetid og inkluderer ikke kø, tilkobling, betalingsstart eller tid bilen står ferdigladet.

For DC-hurtiglading er en enkel gjennomsnittsandel grov fordi effekten kan endre seg mye gjennom ladekurven. Bilens produsentkurve eller observerte økter gir bedre grunnlag. Ved høy målprosent faller snittet ofte. Kjør separate scenarioer for 10–80 og 80–100 prosent fremfor å anta samme snitteffekt i hele området.

07

Sammenlign effektnivåer uten å love maksfart

Den andre kodebygde figuren viser samme energibehov ved ladepunkt på 2,3, 7,4, 11, 22 og 150 kW. Bilens tak og valgt effektandel gjelder i alle rader. Når ladepunktet passerer bilens tak, blir tidsresultatet likt. Det synliggjør hvorfor et større tall på stolpen ikke alltid gir kortere økt.

Tidspris beregnes med radens minutter, så en langsom lader kan bli dyr dersom leverandøren tar betaling per minutt. Energipris og øktgebyr er ellers uendret. Radene beskriver ikke hvilke effekter bilen støtter elektrisk eller fysisk; de er scenarioer for å forstå cap-regelen og tidskostnaden.

08

Energipris, øktgebyr og tidspris

En ladetariff kan kombinere kroner per kWh med fast startbeløp og kroner per minutt. Kalkulatoren summerer alle tre. Skriv null i felter som ikke gjelder. Kontroller om tidspris gjelder hele økten, bare etter en grense eller først når ladingen er avsluttet. En trinnvis eller forsinket pris kan ikke gjengis nøyaktig med ett minuttfelt.

Effektiv pris per batteri-kWh deler hele øktkostnaden på energi som faktisk legges til batteriet. Dermed blir både tap og gebyr synlig. Ved en liten påfylling kan fastgebyret gi høy effektiv pris. Resultatet skal ikke sammenlignes direkte med annonsert kr/kWh uten at du kontrollerer om annonseprisen inkluderer alle ledd.

09

Hjemmepris må inneholde hele energileddet

For hjemmelading bør prisen representere kraft, påslag, nettleie, avgifter og eventuell støtte slik de faktisk påvirker den ekstra ladingen. SSBs kvartalstall kan gi datert bakgrunn, men nettleie kan ha energiledd, kapasitetsledd og tidsvariasjon. En enkelt kWh-pris kan ikke alltid fange at lading flytter husholdningen til et dyrere kapasitetstrinn.

Bruk faktura og appdata til å beregne et relevant gjennomsnitt, og test en høyere pris. Hvis du styrer lading til billige timer, må prisen bygge på faktisk plan og ikke bare døgnets laveste spotpris. Investeringskostnad for ladeboks hører i et separat eierbudsjett og bør ikke legges som øktgebyr på én tilfeldig lading.

10

DSB anbefaler fast ladeboks

DSB anbefaler en fastmontert Mode 3-ladestasjon for hjemmelading og opplyser at nye ladepunkter fra januar 2023 skal være av denne typen. Ladeboksen er laget for høy belastning over tid og kan støtte sikkerhetsfunksjoner og laststyring. Kalkulatorens effektfelt er ikke en prosjektering av kurs, vern eller hovedsikring.

En registrert elvirksomhet må vurdere installasjon, tilgjengelig effekt, nettsystem, overstrømsvern, jordfeilvern og overspenningsvern. Ikke velg ampere, fase eller kabel ut fra ønsket tid i kalkulatoren. DSB fraråder skjøteledning og adaptere. Ved tegn til varmgang, misfarging, lukt eller skade skal lading stanses og anlegget undersøkes.

11

Borettslag, sameie og laststyring

I fellesanlegg kan mange biler dele begrenset effekt. DSB anbefaler å kartlegge kapasitet, antall samtidige biler og behov for laststyring. Da kan brukerens tilgjengelige effekt variere gjennom natten. Bruk et observert gjennomsnitt eller en forsiktig effektandel, ikke ladeboksens merkeskilt alene.

Betalingssystemet kan dessuten måle energi, tid eller begge deler og legge til abonnement. Les avtalens enheter og merverdiavgift. Hvis kostnaden fordeles etter en annen nøkkel enn målt økt, passer ikke dette verktøyet direkte. Bruk da den faktiske fordelingsmodellen i et årsbudsjett.

12

Regneeksempel med standardverdiene

Standardeksemplet lader et brukbart batteri på 75 kWh fra 20 til 80 prosent. Batteriet trenger 45 kWh. Med ti prosent tap blir nettenergien 50 kWh. Både bil og ladepunkt har 11 kW tak, og 90 prosent gjennomsnittsandel gir 9,9 kW beregnet snitteffekt.

Ladetiden blir omtrent fem timer og tre minutter. Med 1,50 kroner per nett-kWh, uten fast- eller tidsgebyr, koster økten 75 kroner. Effektiv pris per batteri-kWh er omtrent 1,67 kroner fordi tapet må betales. Legger du til økt- eller tidsgebyr, øker hovedresultatet umiddelbart.

13

Vanlige regnefeil

Ikke bruk brutto batterikapasitet dersom bilen oppgir en annen brukbar kapasitet. Ikke multipliser målprosenten alene; trekk startprosenten fra først. Unngå å legge ladetap både i kWh-forbruket og tapsfeltet. Skriv kilowatt i effektfelt og kilowattimer i energifelt. kW beskriver hastighet, kWh beskriver mengde.

Kontroller også om bilens tak gjelder AC eller DC. En 150 kW DC-verdi sier ikke at bilen tar 22 kW AC. Ikke anta at maksimal effekt holdes til 100 prosent. Hvis et resultat er mye raskere enn produsentens forventning, er gjennomsnittsandelen, effekttypen eller energibehovet trolig feil.

14

Hva modellen ikke kan avgjøre

Kalkulatoren verifiserer ikke bilens ladekurve, temperatur, batterihelse, forvarming, kø, laderens tilgjengelighet eller tariffens trinn. Den vurderer heller ikke installasjonssikkerhet eller om et ladepunkt kan monteres. Resultatet er en planleggingsberegning fra dokumenterte eller observerte verdier.

For reiseplanlegging bør du også ha reserve, alternativ lader og tid til avvik. For elektrisk arbeid skal en registrert elvirksomhet brukes. For en konkret offentlig økt gjelder operatørens app, skilt og kvittering. Oppdater prisene hver gang avtalen endres; siden henter ingen sanntidstariff.

15

Personvern og etterkontroll

Beregningen skjer lokalt i nettleseren. KalkNorge lagrer ikke batteriprosent, priser eller ladevaner. Du trenger ikke oppgi bilmodell, registreringsnummer eller adresse. Kopi- og utskriftsfunksjonen gjør ikke beregningen til en faktura, installasjonsberegning eller garanti for ladetid.

Sammenlign etter økten start- og sluttprosent, målt nettenergi, varighet og total pris med scenarioet. Gjentatte avvik kan brukes til å justere tap og gjennomsnittsandel. Behold likevel variasjon mellom sommer, vinter, AC og DC som separate profiler i stedet for å presse alt inn i ett universelt tall.